Starttips til havfiske

bf1

Havfiske definerer vi her som fiske fra båt på sjøen. Dette fisket kan like gjerne drives på grunt vann tett opp til land, som på store dyp ute på havet. Når du fisker i sjøen er mulighetene for fangst gode og du vet aldri hvilken av de mange artene som har nappet agnet ditt. Vissheten om at de virkelig store fiskene svømmer der nede et sted gjør havfisket ekstra spennende.Dersom du trenger fiskekamerater kan du melde deg inn i Bergen havfiskeforening. Her kan du også bli med på turer til de gode fiskeplassene.

UTSTYR

Man kan selvfølgelig fiske fra båt både med håndsnøre og juksahjul som er montert på ripa, men i havfiskeklubben er det kun stangfiske som gjelder.

Dersom du fisker i overflaten eller på små dyp kan du bruke en kastesluk-stang og haspelsnelle. Men dette utstyret kommer fort til kort når du skal dypere. Stanga er for myk til større søkker, og haspelsnella er vanligvis både for svak og har for stor utveksling. (hvor mye spolen roterer i forhold til en runde på sveiva) Det finnes unntak, men det beste er å skaffe seg utstyr beregnet for havfiske. Her gir vi deg noen starttips.

STENGER

minpenn

Havfiskestenger kalles også ofte båtstenger. De er stive og kraftige slik at de tåler tunge søkker. Stengene klassifiseres etter et system, IFGA, som sier noe om hvor «tungt» fiske de er beregnet for. Systemet graderes i lb (pund) og henviser til bryddstyrken på snøret. Til «normalt» havfiske i Norge vil en stang mellom 15-50 pund være passelig. Stenger i samme klasse kan likevel ha ulike egenskaper, spesielt når det gjelder hvor myke de er. Generelt anbefaler man myke stenger til agnfiske (for bedre å kjenne napp) og stivere stenger til pilking.
Mange havfiskestenger er ikke delbare (slik som haspel og fluestenger) for at de skal være sterkere. Dette kan by på problemer i transport, men det finnes også delte havfiskestenger som fungerer utmerket. Noen havfiskestenger har trinser i stedet for ringer. Trinser skal gi mindre belastning på sena, men hvor stor praktisk betydning det har kan vel diskuteres. I tillegg er trinsene dyrere, tyngre, og trenger noe vedlikehold.

SNELLER

Penn senator 6-0 113HLW

Havfiske er synonymt med kraftige multiplikatorsneller. Hvor kraftig snelle du skal kjøpe avhenger av hvilket fiske du skal bedrive. En viktig egenskap er hvor mye sene snella rommer. En populær multiplikatorsnelle som den til venstre, Penn Senator 4/0,rommer mange hundre meter 0,50 sene. Men nye senetyper (multifilament) gjør at du kan gå ned i dimensjon, og dermed få plass til mer snøre. Dermed blir ikke spolekapasiteten så kritisk, og du kan forsåvidt greie deg med en mindre snelle. Fordelen med en stor snelle er at du får større spolediameter, lengre sveiv, og totalt mer kraft i innsveivingen. Da kan du også bruke litt høyere utveksling på snella, noe som gjør det raskere å dra opp. Alle moderne sneller har brems til å kjøre fisken med. En del mindre multiplikatorsneller, beregnet for bruk med kastesluker, har også kastebrems. Under vanlig havfiske kaster du ikke med stanga og det er derfor ikke nødvendig med kastebrems på snella. Noen sneller har snøreførere, som gjør at du slipper å styre sena med tommelen under innsveiving. Snørerførere er imidlertid et svakt punkt, så kjøp i alle fall ikke en billig snelle med snørefører.

AGN

Under havfiske kan du bruke både naturlig og kunstig ang. Kunstig agn som pilker, gummimakker, jigger etc. er fint til noen arter, spesielt når fisken går i stim. Fordelen med naturlig agn er at du fisker på flere arter. Ved kunstig agn som pilk, sluk, jigg, etc. får du gjerne arter som torsk, makrell, sei og lyr, eller ørret og laks dersom du dorger i overflaten. Arter som hyse, lange, steinbit, hvitting, og flere andre, er lettere å lokke med et naturlig agn. Her er noen tips om naturlig agn.

Naturlig agn
Naturlig agn trekker til seg fisk på grunn av lukten. Men det skader ikke å gi agnet en form som også lager fristende bevegelser. For eksempel kan fisk skjæres i strimler, eller en kan bruke hele fileter. Store agn avgir naturlig nok mer lukt enn små. På den andre siden, et stort agn fisker ikke liten fisk, mens et lite agn fisker både stor og liten fisk. Valget er ditt. Ofte kan man med hell kombinere ulike typer agn, enten på samme krok eller ved å bruke flere kroker.

Makrell

hel-makrell
Makrell er kanskje det beste og mest populære agnet. Det er lett å få tak i enten du fisker den selv eller kjøper den frossen. Den kan brukes både fersk og opptint. Har du frossen makrell så kan det være en fordel å bruke den før den er helt opptint. Skjær den gjerne i strimler som blafrer på kroken, eller bruk hele fileter dersom du er ute etter storfisken. Makrell er et universalagn som passer til alle fisker.Sild
Silda er et alternativ til makrell, selv om jeg personlig holder en liten knapp på makrellen. Minusen med silda er at den er bløtere i kjøttet og går lettere i oppløsning på kroken.

Fjæremark/børstemark
Dette er to typer mark som du finner i fjæra. Fjæremarken lever på flat sandbunn, og legger etter seg karakteristiske hauger i sanden med sandspiraler oppå. Børstemarken kan også grave seg ned i sanden, men den er mer bevegelig og gjemmer seg også i sprekker og hulrom den finner på bunnen. Børstemarken kan også svømme i sjøen.
fjeremark-rensket
Fjæremark og børstemark er suverene agn, men kan være vanskelig å få tak i. Du finner dem lettest på svært flate strender der store områder blir lagt tørre på fjære sjø. Da er fjæremarken lett å grave opp med et greip. Begge markene er gode agn, men fjæremarken holder seg mye bedre på kroken. Fjæremark er ypperlig til flyndre,hvitting, torsk, hyse, mm.

Reker
reke-med-krok
Yrkesfiskerne bruker hele reker på linene etter torsk. Andre foretrekker å skrelle dem for å eksponere kjøttet. Reker er lett å få tak i, for eksempel i frysedisken på REMA. De sitter godt på kroken og kan gjerne kombineres med andre agn.

Skjell/snegler
De fleste typer skjell og snegler er gode agn. Hvilke typer du finner mest av varierer etter hvor du bor. Blåskjell er kanskje lettest å få tak i, men prøv også hjerteskjell eller albuesnegl (ofte misvisende kalt albueskjell) Skjell og snegler er bra til for eksempel: berggylte, og steinbit når det kombineres med sei/makrell

Andre agn
I tillegg til makrell og sild, kan du og bruke andre fisker til agn. Noen foretrekker for eksempel sei som agn til steinbit. Blekksprut er også brukbart. Blekksprut og en del andre agn kan og kjøpes (dyrt) på boks i velassorterte fiskeutstyrs forretninger. Du kan også kjøpe oljer av fisk og skalldyr for å «piffe opp» agnet.

SENE

De siste årene er de såkalte multifilament snørene blitt nesten enerådende som hovedsnøre til havfiske. Fordelen med disse er at de er tynnere (ved samme bruddstyrke) og at de strekker seg minimalt. Et snøre som ikke strekker seg kalles også «stumt», og gjør det lettere å kjenne napp på store dyp. Minusen med disse snørene er imidlertid at de tåler mindre slitasje enn en tradisjonell nylonsene. Mange av disse snørene er også vanskelige å knyte gode knuter med. Men her skjer det en stadig utvikling, og noen multifilamentsnører er nå kommet med et beskyttende belegg som skal bedre slitasjeegenskapene. Det mest vanlige er uansett å bruke nyløonsene på de første (nederste) metrene av snøret der du har krokene. Den tåler mer slitasje og gir også en viss elastisitet ved bunn-napp.Vanlig nylonsene, som på bildet ovenfor, duger også helt fint dersom du ikke skal fiske på store dyp. Den tåler mer slitasje og er rimeligere i innkjøp enn multifilament.

KROKER

Det viktigste valget du gjør når det gjelder kroker er størrelsen. Noen fisker er store i kjeften, andre liker maten servert litt nettere. Det finnes et utall kroker for alle mulige forhold, men vi skal her se på tre vanlige typer enkelkroker.
Rett krok

rett_krok

Denne kroken er best å bruke når du har mulighet til å kjenne nappet og kan gjøre et skikkelig mothugg. Den åpne ringen finner lett tak i fiskekjeften, men krever at du gir et tilslag for å få feste. Til pilking eller saltvannsfluer bruker du en slik krok, men den brukes også til agnfiske. Dersom du fisker med en slik krok på store dyp, eller med slep, er det lettere for «lure» fisker å smake på agnet uten å bli hektet.
Innbøyd spiss

kort-beak-krok

Her er krokspissen rundet inn tilbake mot krokleggen. Dette blir også gjerne kalt «beak-kroker». Disse krokene finner ikke like lett feste i munnen på fisken, men når spissen først treffer under tilslaget, vil vinkelen i forhold til sena bli bedre, slik at du får mer kraft på krokspissen. Dette er kroker for agnfiske.
Sirkelkroker

sirkelkrok

Mer eller mindre sirkelformede krokbøyer brukes til agnfiske på store dyp der det er vanskelig å kjenne om fisken er borte og smaker på agnet. Bøyen skal gjøre at fiske kroker seg selv i det den drar av gårde med agnet.

Send et svar

Du må være innlogget for å kunne kommentere.